Rektors memoarer

Rektors memoarer

Planla jeg å bli rektor på Lundheim? Drømte jeg noen ganger om det? Nei, langt ifra. Jeg var ikke typen. En venninne sa en gang til meg : "Du Ole Petter, du er en allright fyr, men jeg kan ikke se deg for meg som lærer. Du er ingen ledertype.» 

Hun hadde rett.

Rektor er ikke bare rektor! Han er også støttespiller, konfransier, keeper og litt lærer.

Et liv på Lundheim

Men jeg havnet tilfeldigvis på Lundheim. Jeg trivdes fra dag en. Jeg følte meg verdsatt av mine kollegaer, og for meg var det ekstra inspirerende å møte elevene i andre sammenhenger enn bare fra bak kateteret. Fordi, på Lundheim går man ut over sin rolle som bare elev og lærer, fordi man er et fellesskap der alle bidrar, og alle bryr seg.  

 

Moderne ledelsesteori snakker om tre forhold i et arbeid som gir motivasjon, nemlig: Følelsen av mestring, følelsen av at du kan påvirke din arbeidsdag, og følelsen av at du er en del av noe større enn deg selv. Det fikk jeg oppleve, og opplever fortsatt på Lundheim.

Jeg mener at jeg har verdens beste jobb! (Muligens med unntak av å være manager for Manchester United. Vi har alle en hemmelig og uoppnåelig drøm).  

Bratt læringskurve

Som lærer på Lundheim ble jeg helt naturlig tildelt ansvar. Det begynte i det små, men ballet på seg etter hvert. En dag ble jeg leder for Lundheimrittet, så inspektør, og en dag var jeg plutselig rektor. Jeg synes litt synd på de første kullene mine som rektor. Det var en svært urutinert og uferdig leder dere fikk. Man lærer så lenge man lever, og jeg har gjort både smarte og mindre smarte ting som Rektor. Det fine er at man må ikke kunne alt, og man trenger ikke mestre alt på første forsøk.

 

Rektor Ole Petter med stipendiatene på åpningsdagen

Inspirerende hverdag

Det å jobbe på Lundheim har betydd at jeg har blitt kjent med mange hyggelige og kreative kollegaer. De som arbeider i folkehøgskolen tenker gjerne litt annerledes enn folk flest, og liker å gjøre ting på nye og spennende måter. Jeg har lært noe nytt hver dag, og det har blitt mange inspirerende samtaler med både elever og kolleger.

Men det er elevene som framfor alt preger et folkehøgskoleår, og på Lundheim har vi tid til å bli kjent med hverandre på flere områder, både i og utenom undervisningen. Mange elever som jeg har møtt har lært meg mye og vært til stor inspirasjon. Jeg tenker spesielt på alle de jeg har møtt som har store utfordringer i livet, men som likevel bobler over av livsglede og livsmot.

Hvert kull forventer og fortjener å bli behandlet som et unikt kull, og ikke som en gjentakelse av årene før.

Alltid tilstede

Som Rektor på Lundheim må du hele tiden være skjerpet. Det er viktig at vi alltid er tilstede for de elevene som er her, og at vi; både som rektor, lærer og skole ikke hviler på gamle laurbær. Ingen lærer er bedre enn forrige time. Om våren føler vi oss gjerne som verdensmestre, men når nye elever kommer om høsten starter vi på nytt. Det som virket  i forrige kull, går ikke nå. Hvert kull forventer og fortjener å bli behandlet som et unikt kull, og ikke som en gjentakelse av årene før.

Selv etter mange år i rektorstolen er hverdagen alltid variert og spennende

Det er en ting med det å være rektor som jeg synes er helt pyton. Det er de vanskelige sakene, de så kalte disiplinærsakene. Dem liker jeg ikke. Det Å «straffe» er mot alt det som er meg. Her er jeg nok arvelig belastet. Min fars bakgrunn var fra politiet og Frelsesarmeen, og jeg ble tidlig innprentet å se mennesket bak gjerningene, og at alle fortjener i alle fall en sjanse til.Det er mitt motto, og det gjelder hvertfall for elevene våre. 

 

Til slutt en takk til alle kollegaer og elever jeg har hatt gleden av å møte på Lundheim. Takk for alle gode opplevelser!

 

Lyst til å gå på Lundheim?


Print   Email