Globallinja på Lundheim drømmer om nye reiser våren 2022
Er reise det jeg savner mest under koronaen? Nei! Jeg savner normalen. Jeg savner klemmer, konserter, folkemengder i byen, digg mat på en trang restaurant, og generelt gi blaffen i avstand og antibac. Listen er lang.
Men, hvis jeg først måtte skrive en liste over det jeg savner, så ville det å reise vært høyt oppe.
Et sterkt møte med verden
På Lundheim Folkehøgskole finnes reiselinjen Global - Afrika og Asia. Her får elevene lære om konflikt, fred, fattigdom, kultur, og ikke minst kulturforskjeller. Som lærer pleier jeg å si at man kan ikke lese seg til å svømme, man må faktisk hoppe ut i vannet og prøve selv. Samme gjelder når man reiser.
Du kan lese alt du vil om konflikten i Rwanda, men du skjønner først hva tilgivelse betyr når du står i forsoningskollektivet og ser folkemordere leve sammen med sine tidligere ofre. Det er i et slikt øyeblikk at elevene får et sterkt og ekte møte med verden.
En historie om store ord
Men nå vil jeg fortelle deg om Veronica.
Vi satt på et hustak i en afrikansk storby. Det var kveld, og vi hadde en lang dag bak oss med slumvandring, gateteater, søte barn, fattigdom og sterke inntrykk. Vi var nettopp ferdige med dagens debrief. Når jeg er på tur med elevene har vi alltid en debrief på slutten av dagen for å gå gjennom hva som har skjedd, både for det faglige, men også for at elevene skal få prosessert hva de har sett og følt i løpet av dagen. De fleste elevene hadde satt ord på det de følte og tenkte. Det var noen tårer, mye latter, men Veronica var stort sett stille. Etter hvert begynte elvene å ta kvelden, eller ble sittende andre steder for å spille kort og prate. Veronica satt enda igjen.
“Hvordan har du det i kveld?” spurte jeg.
“Fint.” Svarte Veronica. Et forsiktig smil dukket opp.
“Jeg må bare ta innover meg at jeg har tatt feil.”
“Fint.” Svarte Veronica. Et forsiktig smil dukket opp.
“Jeg må bare ta innover meg at jeg har tatt feil.”
De må jo være de mest hardtarbeidende menneskene i verden! Og så sitter de igjen uten en dritt likevel!”
Store ord fra en nittenåring.
“Har du lyst til å fortelle meg om det?”
Hun nikket langsomt. Blikket var fortsatt fjernt.
“Jeg har alltid trodd at de fattige menneskene har gitt litt opp. Det ville jeg gjort tror jeg, hvis jeg måtte leve som dem. Men de gjør jo det motsatte! Alle menneskene vi traff i dag var ekstremt travle og hadde tusen prosjekter i lufta! De må jo være de mest hardtarbeidende menneskene i verden! Og så sitter de igjen uten en dritt likevel!”
Smilet var borte. Veronica kjente på sinne nå. Den type rettferdig harme som kan inspirere store folkemengder, skape revolusjoner og forandre verden. Jeg for min del kjente på min første tåre den dagen. Rørt over ærligheten hennes. Stolt over hvor klok hun var. Vi ble sittende og snakke lenge.
En virkelig reise skal gjøre noe med deg.
Den ekte reisen
De som tror at å reise er å forflytte seg fra et sted til et annet har i min mening ikke forstått hva vi som elsker reise driver med. En virkelig reise skal gjøre noe med deg. Den kommer under huden din, er brutalt ekte og ærlig, og har evnen til å forandre deg. Den er en læremester, og iblant en streng én. Man lærer å kjenne seg selv uten et eneste filter. Man får både fordommer og egne svakheter rett i fleisen. Dette gjør at man vokser. Vokser som menneske. Blomstrer. Stråler. Lærer. På Global reiser vi geografisk, men også i oss selv.
Reise i en pandemi?
Jeg har alltid elsket å reise. Det er en viktig del av meg, og fraværet svir. Men, det betyr ikke at jeg ønsker å reise før verden er klar for å ta imot meg igjen. Uten karantener, munnbind og stengte grenser. Å få bruke verden som klasserom er et privilegium jeg savner. Både å få gi elevene disse fantastiske opplevelsene, og å få lov til å være så tett på dem mens det skjer. Det er like magisk hver gang!
Så kommer det store spørsmålet: Når kan vi reise igjen? Før Globallinja er på tur igjen skal vi være sikre på at det er trygt. Både for oss, og for de vi møter. Klokere hoder enn mitt gjetter mye forskjellig. Men, jeg krysser fingrene for å kunne reise våren 2022.
Skribent: Eivind Eikli Hiorth. Lærer på global